Den lange ventetiden
Som tenåring fikk jeg beskjed om å vente. Jeg fikk beskjed om at det snart kom til å skje noe. At det mest trolig var rett rundt hjørnet. Jeg ventet, men lite skjedde. På videregående var jeg den som hadde sportstoppen på før de andre jentene hadde rukket å entre garderoben før gym. Jeg var den som unngikk trange klesplagg, og jeg var den som måtte kjøpe brystholder og bikini på barneavdelingen. Heldigvis var jeg også den tålmodige, og gjorde som jeg ble fortalt. Jeg ventet. Seks år gikk, ferdig på videregående, og jeg ventet enda. Lite hadde skjedd i løpet av disse årene, og flere bikinitopper fra barneavdelingen på HM låg pent og pyntet i undertøysskuffen min. Jeg var (og er enda) klar over at ingen brydde seg om hvordan jeg så ut, eller hvordan brystene mine så ut, men jeg brydde meg. Veldig.
Det er kjedelig å stå foran speilet og se på seg selv med misnøye. Som personlig trener vet jeg at man kan endre på mye ved hjelp av trening og kosthold. Man kan trene seg til en «finere» figur, en større rumpe, og en stram kropp. Men å skulle trene brystene til å bli større er helt umulig, i alle fall for oss jenter. Det er jo som oftest det motsatte som skjer. Etter flere samtaler med en nær venninne har jeg nå fått anbefalt Dr. Tom Inge Ørner. Sammen med Dr. Christian Busch driver han Plastikkirurg1 i Bergen, og er en av landets fremste kirurger. Etter flere lange samtaler med meg selv fant jeg, i forrige uke, telefonnummeret til klinikken, og kontaktet de for en konsultasjon. Allerede i går satt jeg på kontoret til Ørner. En profesjonell og hyggelig mann, som gav meg både gode svar og gode råd. Etter besøket har det ikke vært et vanskelig valg for meg, og jeg har bestemt meg for å forstørre brystene mine. Operasjonsdatoen er satt, og jeg gjør ikke annet enn å glede meg. Bli gjerne med videre på prosessen min, om du er like spent som jeg selv er.
Maja, 25 år, helsefagarbeider og PT