Tekst: https://bergensmagasinet.no/aktuelt/moderne-kvinner-se-lykketroll/
– Dagens 50-åringer ønsker å se ut som om de er 30, sier Tom Inge Ørner. Kort tid før julen 2017 åpnet han og Christian Busch den nye klinikken Plastikkirurg1, med beliggenhet like ved Sandsli videregående skole.
De to gründerne er begge spesialister i plastikkirurgi, med lang og bred erfaring innen fagfeltet.
– Til sammen har vi to stått for rundt 75 prosent av totalmarkedet for kommersiell plastikkirurgi i Bergen de siste årene, sier Ørner.
– Dersom det var gratis, risikofritt og ikke vondt, tror jeg de aller fleste kvinner ville vurdert brystoperasjon.
For hans egen del begynte dette med oppstarten av Klinikk Bergen på Nesttun i 1996 (nå Aleris). Han solgte seg ut i 2008, men fortsatte å jobbe der frem til i sommer. Da inviterte han med seg sin kollega Christian Busch, og begynte arbeidet med å bygge opp den nye klinikken på Sandsli.
HAR INVESTERT 25 MILLIONER
– Alt utstyret her er nytt. Oppstarten, med prosjektering og ombygging har kostet oss rundt 25 millioner kroner, sier Ørner, som sammen med kollega Busch tar Bergensmagasinet med på omvisning i de nye lokalene.
Alt rundt oss ser hypermoderne ut, like fra de komfortable lenestolene og kunsten på veggen på venterommet til de blinkende lysene på apparatene inne på de tre operasjonsstuene.
– Dette har jeg tenkt på like siden jeg solgte klinikken min til FSN Capital (de bygget opp Teres Medical Group, som ble solgt til Aleris Norge i 2015, journ.komm.).
– Vi ønsker å bli best på det vi leverer av både kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlinger. Et av våre hovedmål er å bli landets beste «brystsenter», der vi skal drive med alle former for brystkirurgi, med unntak for kreftbehandling.
Ved siden av dette tilbyr de alt av plastikkirurgi, med unntak for kosmetiske neseoperasjoner. Blant annet har de bred erfaring innen både injeksjonsbehandlinger og body contouring. Det siste handler om bukplastikk, overarmsplastikk og seteløft etter store vekttap eller slankeoperasjoner.
– Etter store vekttap blir man gjerne litt romslig i pelsen, smiler Ørner.
FÅ MANNLIGE KUNDER
– Hvorfor opererer dere ikke neser?
– En japansk kvinne hevdet at nesen hennes så koreansk ut, og ba meg fikse den slik at hun så ut som en japaner. Den utfordringen tok jeg ikke.
– Den ene siden av det er at det er teknisk vanskelig. Dessuten er det vel det området innen plastikkirurgi der det er vanskeligst å oppfylle pasientens forventninger, svarer Busch.
– Vi kommer til å ha et tilbud om det, men da vil vi leie inn en kirurg utenfra, legger Ørner til, og forteller at en stor del av de som ønsker dette kommer for å operere såkalt «etniske neser». En japansk kvinne hevdet at nesen hennes så koreansk ut, og ba meg fikse den slik at hun så ut som en japaner. Den utfordringen tok jeg ikke.
– Injeksjonsbehandlinger med muskelavslappende injeksjoner svekker muskulatur og reduserer ansiktsmimikk. Advarer dere mot dette?
– Ja, men her må pasienten veie for og imot. Det er mange som ønsker og har glede av injeksjoner. En moderne kvinne vil ikke se ut som et lykketroll. Dilemmaet er at dagens kvinner setter store krav til eget liv. De skal hoppe i fallskjerm, løpe maraton, og se ut som datteren. Dagens 50-åringer vil se ut som om de er 30.
– Hvorfor er det så få menn blant kundene?
– Menn er storforbrukere av plastikkirurgi når det kommer til neseoperasjoner, penisforlengelse og hårtransplantasjoner. Vi driver ikke med noen av disse behandlingene.
De vanligste operasjonene Plastikkirurg1 utfører på menn, er øyelokkskirurgi, fettsuging og operasjoner etter overvektskirurgi.
TENKER STORT
Når det gjelder kvinner, er planen som nevnt å bli et senter for brystkirurgi. Da tenker de både i nasjonal og europeisk målestokk.
– Det er derfor vi har lagt klinikken tre minutter fra Flesland. Bybanen stopper like utenfor, og her er flere hoteller like ved, slik at det er lett for pasienter å komme hit både fra andre deler av landet og andre land. Kosmetisk kirurgi er billigere i Norge enn i London.
Et av tilbudene de med stolthet viser frem, er et eget dataprogram utviklet av Crisalix; et softwarefirma som lager 3D-rekonstruksjoner og simuleringer. Med utgangspunkt i bilder tatt fra ulike vinkler lager programmet en 3D-modell av pasientens bryster.
Ved hjelp av VR-briller kan så pasienten se seg selv fra alle vinkler, både med normale bryster og slik de kan bli etter operasjon. Programmet er laget for å kunne vise pasienten hvordan det ferdige resultatet kan bli, og slik hjelpe med å velge rett protese.
– For mange pasienter handler en brystoperasjon om bh-størrelse, mens vi plastikkirurger snakker om kubikk, bredde, projeksjon og brystets «fotavtrykk»; vi prøver å finne en balanse eller harmoni i forhold til resten av kroppen, forklarer Ørner.
– Da er 3D-simulering et nyttig verktøy til å hjelpe oss, sammen med pasienten, til å ta en riktig avgjørelse, og pasienten blir mer sikker på at valget er riktig.
Risikoen for komplikasjoner ved brystkirurgi er i senere år redusert. Den vanligste er såkalt «kapseldannelse», der det danner seg en tykk og hard bindevevshinne rundt implantatet.
– Noen få prosent av de brystopererte vil oppleve det, men alle som legger inn silikon må regne med ny operasjon etter rundt 15 år.
PASIENTEN BESTEMMER
– Dere har operert noen tusen bryster gjennom karrieren. Er det slik, at dere over tid utvikler en egen «signatur»?
– Kirurgi er et håndverk, og alle kirurger har sin stil og måte å gjøre ting på. Vi ønsker å gi pasientene et naturlig bryst som de føler seg vel med både til hverdags og til fest. En av forutsetningene for at pasientene skal bli fornøyd, er at de velger riktig kirurg.
De to ønsker å drive klinikken «som en gourmetrestaurant», der alt foregår fullt og helt på pasientenes premisser.
– Vi skal levere det de fortjener og forventer. 90 prosent av kundene våre er kvinner i ulike aldersgrupper og med ulike ønsker. Det å oppfylle pasientens forventninger dreier seg om mye mer enn selve operasjonsdagen. Grundig forarbeid er nøkkelen til å få et optimalt resultat og en fornøyd pasient.
Plastikkirurg1 bruker god tid på å bli kjent med pasientene, og er opptatt av å avdekke i hvilken grad ønsket om en kosmetisk operasjon skriver seg fra BDD (dysmorfofobi, «body dismorphic disorder»), som er en psykiatrisk lidelse der pasienten har en sykelig opptatthet eller overbekymring for feil med eget utseende.
– Vi har en «quick screening» der vi ber pasienten vurdere alvorligheten av feilen på en skala fra én til ti, der ti vurderes så grusomt at vedkommende ikke kan leve med det. Dersom forskjellen på pasientens vurdering og vår er mer enn fire, tilbyr vi ikke operasjon. Vi opererer bare de som vi tror at vi kan gjøre noe bra for.
– Klarer dere å avsløre om pasientens ønske handler om komplekser?
– Vår første oppgave er å finne ut hvorfor de kommer hit. Deretter er det opp til oss å vurdere om dette er noe vi kan gjøre noe med, og om de da vil bli fornøyde. Dessuten må vi avklare om de er friske nok til å gjennomføre en kosmetisk operasjon. Vi opererer kun friske mennesker.
PSYKOLOGER MED KNIV
Som eksempel beskriver han en kvinne som, etter å ha gått gjennom to barnefødsler, vurderer brystene sine i speilet.
– Mange vil da ikke være fornøyd sammenlignet med hvordan de så ut før fødslene. Dersom det var gratis, risikofritt og ikke vondt, tror jeg de aller fleste kvinner ville vurdert brystoperasjon. Det pasientene er mest redd for, er å dø, at operasjonen skal være forbundet med smerte, og at de vil bli skuffet. Vi gir pasientene en bli fornøyd-garanti, som betyr at dersom de ikke blir fornøyd, og det er noe vi kan fikse, så gjør vi det gratis for dem.
– Vi har snakket om BDD, og de fleste kjenner til den grelle historien om Michael Jacksons mange plastiske operasjoner. Hvor går grensen mellom plastikkirurgi og psykiatri?
– Bruker du ordet psykiatri, så er det snakk om sykdom. Jeg pleier å spøke med at jeg er en psykolog med kniv, sier han.
– En kosmetisk operasjon gjør ikke folk mer lykkelig, men mange har glede av det. Pasienten må selv være med og avgjøre nødvendigheten av et slikt inngrep. Jeg sier til alle pasienter at dersom du er usikker, så skal du ikke gjøre det.
Forskjellen på før og nå er at de som kommer til samtale ved klinikken, stiller veldig godt forberedt. De har nesten alltid vært andre steder først, og har lest mye om det.
– Det de kommer for, er å se hvordan det ser ut her, og om den legen de eventuelt velger er en de har tillit til.
Før var det slik at bare en tredjedel av de som oppsøkte klinikken, valgte operasjon. I dag har dette økt til 80-90 prosent.
– Dette betyr at pasientene har gjort jobben på forhånd. De har fått input fra familie og kollegaer, internett og tv-programmer. Noen av dem vet nesten mer om operasjonen de ønsker å ta enn det vi gjør.