Rumpeforstørring, som ofte er kjent under navnet Brazilian Butt Lift, blir stadig mer populært her til lands. Plastikkirurg1 er en av få klinikker som tilbyr denne operasjonen i Norge, og våre kirurger kan det meste om akkurat dette inngrepet. Vår sjefslege dr. Busch gir deg i dette innlegget svar på det 5 mest stilte spørsmålene om BBL, som omhandler både trening, risiko og mer.

Hva er BBL?

Ordet BBL/Brazilian Butt Lift er et begrep som kommer fra Brasil, og som enkelt oversatt betyr «rumpeløft». Når man snakker om BBL betyr det rumpeforstørring med fett, og i USA brukes blant annet navnet «gluteal fat grafting» om den samme prosedyren. Grunnen til at ordet løft er mer vanlig handler om at fyllingen av fett i rumpen fører til at huden på rumpen hever seg og strammes opp – dette uten at det blir fjernet noe hudoverskudd.  

Hvem egner seg for BBL? 

Om du ønsker å gjennomføre BBL er det en viktig forutsetning at det er nok fett tilgjengelig andre steder på kroppen, og at dette fettet kan høstes uten at det blir bulker eller hudoverskudd på donorstedet (altså stedet fettet høstes fra). Videre må det selvfølgelig være et behov eller ønske om mer volum i baken eller på siden (Hip Dip).

Er BBL farlig eller risikofylt? 

Det er risiko ved enhver kirurgisk prosedyre. Da BBL ble introdusert i Sør-Amerika og etter hvert i USA, oppstod det flere tilfeller av alvorlige komplikasjoner, også med dødelig utgang. Man så den gang at dødligheten ved denne prosedyren var høyere enn ved andre kosmetiske prosedyrer.

Den amerikanske foreningen satte derfor i 2015 ned en arbeidsgruppe som så på årsaker og forsiktighetsregler for å hindre slike komplikasjoner. Den viktigste konklusjonen av dette arbeidet var at fettet måtte settes overfladisk, altså i underhudsfettet og ikke inn i muskulaturen. Videre ble det laget grenser for hvor mye fett som kunne settes og råd om hvilket utstyr som var best egnet og hvordan det skulle brukes. Det ble også anbefalt å heller gjenta prosedyren ved ønske om store volum.

De overnevnte anbefalingene blir den dag i dag fulgt av kirurger over hele verden. I en oppfølgingsstudie, gjennomført to år etter at arbeidet fra arbeidsgruppen ble lagt frem, hadde forekomsten av fettembolier og dødsfall etter slike inngrep gått betydelig ned, og er nå lavere enn ved eksempelvis bukplastikk. Bukplastikk er nå igjen er den mest risikofylte kosmetiske prosedyren.

Hva bør en passe på i tiden etter inngrepet? 

Etter en fettransplantasjon, uansett hvor det er på kroppen, må fettet ernæres av omkringliggende vev før det gradvis får egen ernæring ved at blodkar vokser inn i det tilførte fettet. Det betyr at fettet er skjørt den første tiden, og at endringer i trykk kan gjøre at fettet ikke overlever. Hvis store deler går til grunne, vil det også bli problemer med cystedannelser og forkalkninger eller infeksjon i det døde vevet. Derfor skal pasienten ikke sitte eller ligge på området hvor det er satt fett de første 14 dagene etter inngrepet. De skal også bruke egnet kompresjonsplagg i 2-3 uker etter operasjonen.  

Når kan man trene igjen etter BBL? 

Pasienten som har gjennomført dette inngrepet skal ikke trene i det hele tatt de første 14 dagene, og deretter gradvis begynne, men ikke full intensitet før det er gått 6 uker siden operasjonen.