Pasienter som kommer for å skifte brystproteser er en stor gruppe pasienter ved PK1, og ønskene eller behovene kan være svært forskjellige. Er du en av de som har vurdert et proteseskift?
Etter graviditet og fødsel
Noen av de som ønsker et proteseskift er pasienter som fikk brystproteser da de var unge, men som i ettertid har fått barn slik at brystene er blitt løsere. De opplever ofte da at protesene ikke fyller ut huden. Hvis brystprotesen opprinnelig ble lagt under brystmuskelen, kan brystet få et heng over protesen. Dette vil si at brystet har sunket med alderen, mens protesen står igjen, slik at det blir en følelse av at protesen står for høyt og/eller eventuelt at brystvorten er for langt nede på brystet.
Vektendring eller kapseldannelse
En annen gruppe er pasienter som har lagt litt på seg og fått større bryster, og ønsker å fjerne protesene og eventuelt ønsker å kombinere dette med et brystløft. Vi har også pasienter som har hatt proteser i mange år og etter hvert har utviklet kapseldannelse. Disse må fjerne protesene for igjen få myke bryster med normal fasong.
Gamle brystproteser
Til sist er det en stor gruppe pasienter som vil skifte brystprotesene fordi de er gamle. De har fått vite at de protesene de har bare skulle vare 10 år, og vil derfor ha nye. Ofte er da brystene myke og formen er fin.
Hva gjør vi?
Ved et proteseskift er det en rekke valg som må tas. Disse gjennomgår vi nøye sammen med pasienten og kommer frem til hva som passer avhengig av ønsker og behov. Proteseskiftet gjøres i narkose og tar vanligvis mellom 1-2 timer. Det enkleste er selvfølgelig å skifte protesen ved å åpne det gamle arret, ta ut den gamle og sette inn en ny, gjerne litt større protese etter at kapselen er spaltet. Dersom det er et hardt bryst og kapselen har kalknedslag i seg, vil vi gjerne fjerne kapselen før vi setter inn den nye protesen. Dersom pasienten har proteser under muskelen og opplever ubehag fra dette, kan vi lage en ny proteselomme over brystmuskelen. Av og til har pasienten lite brystvev og dårlig hudkvalitet, og da går det an å gjøre fettransplantasjon til brystet over den nye protesen slik at kanten skjules bedre og det blir mer dekning over protesen.
Det er også noen pasienter som ønsker mindre bryster. Da må vi forsøke å krympe lommen med ulike teknikker for at protesen skal passe og ikke forskyve seg. Dersom protesene er gamle, opplever vi av og til at det er hull på dem. Pasienten trenger ikke ha noen plager av det, og ofte er det ikke oppdaget under mammografiundersøkelser. Vi bruker da litt lenger tid på å få ut all silikonet, men dette forårsaker vanligvis ingen problemer etter operasjonen. Det er lite ubehag etter et proteseskifte, og såret sys igjen med tråder som forsvinner av seg selv. Pasienten kommer på ukentlige kontroller til alt er grodd, og vanligvis kan man begynne å arbeide etter noen dager.