Ingen ny avtale med Helse Vest
Fra 1. januar i år er alle avtaler som Helse Vest har hatt med private kirurgiske sykehus avsluttet. Det betyr at pasienter selv må betale eller bruke helseforsikring for å unngå lange ventelister.
Helse Vest og andre regionale helseforetak har i ca. 20 år hatt avtaler med private sykehus om å gjøre spesifikke behandlinger innenfor spesialisthelsetjenesten, der hvor det offentlige tilbudet har vært utilstrekkelig. Disse avtalene har vært gjennom anbudsprosesser, og tildelingene har gjerne vart i 4 år av gangen. Samtidig har det offentlige bygget opp sin behandlingskapasitet for å etterkomme behovet. Regjeringen har også hatt som politikk at offentlig spesialisthelsetjeneste skal leveres av offentlige sykehus, avtalespesialister og ideelle organisasjoner.
Fra 01.01.23 er alle avtaler som Helse Vest har hatt med private kirurgiske sykehus nå avsluttet. Det betyr at pasienter som skal ha utført kirurgi med medisinsk indikasjon i Bergen må få denne behandlingen ved offentlige sykehus, eventuelt betale det selv eller få det dekket av en helseforsikring dersom de velger å få det utført ved et privat sykehus. Dette gjelder også operasjoner innen plastikkirurgi som bukplastikk, brystreduksjoner eller korreksjon av hudoverskudd etter stor vekttap.
Ønsker du å få mer informasjon om hva vi kan tilby som en privat aktør, eller vil du bestille en uforpliktende konsultasjon hos en av våre kirurger? Book time her!
Verdig og populær jubilant
I disse dager er det 5 år siden PK1 (Plastikkirurg1) på Sandsli, Bergen, utførte sin første operasjon i nye lokaler. Kirurgene på Sandsli har til sammen snart 50 års erfaring med jobben de utfører daglig.
– Dr. Busch og jeg hadde begge lyst til å starte en ny klinikk sammen. Vi brukte lang tid på å planlegge denne i detalj slik at klinikken skulle fungere optimalt til vårt formål og våre framtidige pasienter. Vårt mål var å etablere Vestlandets fremste og foretrukne kompetansesenter for privat plastikkirurgi. 28. november 2017 utførte vi vår første operasjon i nyoppussede, skreddersydde lokaler på Sandsli i Bergen, forteller Dr. Ørner
700 m² topp moderne lokaler med sykehusstandard, alt nytt medisinskteknisk utstyr og håndplukket personale.
– Vi utfører kun privat, kosmetisk plastikkirurgi. Alle våre operasjoner blir utført som dagkirurgi. Vi har 3 operasjonsstuer og våre operasjoner blir utført med et fast team bestående av anestesilege, anestesisykepleier, operasjonssykepleier, recovery sykepleier og kirurg.
Sandsli ble valgt av flere grunner; lett å finne, lett å komme til, klinikken ligger for seg selv, har gode parkeringsforhold, er 2 minutter fra Bergen Lufthavn og det er hoteller bare 5 minutter unna. 1-tallet i PK1 står for «pasienten først», alt handler om deg som pasient fra første kontakt med klinikken og gjennom hele pasientreisen. – Vår visjon er å ha Norges mest fornøyde pasienter.
Fire viktige kjerneverdier
- Alltid pasienten først
- Erfaring
- Ærlighet
- Trygghet
– Endelig har vi klart å lage PK1 til den klinikken vi mener at våre pasienter både fortjener og bør kunne forvente. Dette har vi lykkes med når vi ser hvilke tilbakemeldinger pasientene våre gir oss.
For ikke så altfor mange år siden ble kosmetisk plastikkirurgi gjerne forbundet med en viss skepsis. Kirurgene som utførte denne type inngrep ble av mange betraktet som en slags pariakaste som spekulerte i kvinners dårlige selvbilde. Disse dagene er heldigvis talte.
– Vårt mål er at dersom du en dag skulle trenge vår kompetanse, skal vi gjøre alt vi kan for å oppfylle dine forventninger. Vi har på disse 5 årene klart å bli den største leverandøren av disse tjenestene på Vestlandet. 95% av våre pasienter er kvinner, i alle aldre med ulike ønsker og behov. Gjennomsnittsalderen er 40 år og den største gruppen er i aldersgruppen 25-55 år.
Kvinner i flertall
– At hele 95 % av pasientene våre er kvinner, handler trolig om at det er hennes kropp som blir utsatt for flest påkjenninger i løpet av livet. Det er vi kvinner som går gravid og det er vi som ammer.
At kroppens forfall etter slike anstrengelser kan gå på psyken løs, har det gjennom historien vært liten forståelse for. Tomme, slappe bryst, strekkmerker og overskuddshud har alltid vært en del av mange kvinners liv. Ferdig med det!
– Dette har heldigvis endret seg. En «oppfiksing» etter graviditeter og amming, såkalt mommy makeover, er noe vi gjør mye av, så at behovet er der, finnes det ingen tvil om.
PK1 - Plastikkirurg1
– Vi utfører alle former for brystkirurgi med unntak av behandling av brystkreft. Vi utfører også figurforming, ansiktskirurgi og diverse injeksjonsbehandlinger.
PK1 er en privat klinikk, men faktum er likevel at 75 % av operasjonene de utfører på sine pasienter, er kirurgi som også tilbys av det offentlige, enten på et vanlig offentlig sykehus, eller på en privatklinikk som har avtale med et helseforetak. Dette er operasjoner som er definert som nødvendig helsehjelp med blant annet rett til sykemelding. Pasientenes problem er imidlertid at disse tjenestene kan være vanskelig tilgjengelig, og ha varierende kvalitet. Grunnen til det siste er at disse operasjonene i det offentlige som oftest ikke kommer høyt opp på prioriteringslisten, og utføres av kirurger med varierende grad av kompetanse. For alle pasienter det viktig å vite at man blir tatt på alvor, at kirurgen har den nødvendige kompetansen og at kirurgen vil ditt beste. Alt handler om tillit. Dermed oppstår også alle pasienters dilemma. Hvilken kirurg er den beste for meg? Hvem skal jeg velge og hvor skal jeg få operasjonen utført?
– Det hender at pasientene våre velger oss til tross for at de vet at de kunne få utført enkelte typer kirurgi kostnadsfritt gjennom det offentlige. Det tar vi som et kompliment.
Det finnes en løsning
Årsakene til at kvinner vurderer kosmetisk kirurgi er mange og sammensatte. Er du en av disse er det viktig å spørre deg selv om dette er noe du virkelig trenger eller ønsker. Det meste kan en ordne på egenhånd gjennom slanking og trening, men så er det de tingene man ikke kan gjøre noe med, som for eksempel overskuddshud. Enten må man akseptere «problemet» eller vurdere å gjøre noe med det.
– For mange kvinner blir dette en energi/ tidstyv, som hos noen går ut over livskvaliteten.
Gevinsten av kosmetisk plastikkirurgi handler ikke om lykke, men om å føle seg vel. Å føle seg vel handler om velvære som også må sies å ha noe med helse å gjøre. Et lite tankeeksperiment er som følger: Spør en voksen kvinne som har født og ammet flere barn og som samtidig finner det problematisk å akseptere brystenes utseende i den grad at hun unngår å kle av seg for andre: Hvis hun kunne fått dette «fikset» med en stor grad av forutsigbart resultat, lite smerter, kort nedetid, liten risiko og i tillegg gratis, hva ville hun velge? Operasjon eller ikke?
Min beste venninne er et godt bilde på det dr. Ørner beskriver som sin mest typiske pasient. Hun har født tre barn, er i slutten av 40-årene, og var som så mange andre misfornøyd med brystene sine. Brystene hun en gang var så stolt av var ikke til å kjenne igjen. Et lite brystløft senere er hun nå strålende fornøyd. Hun fortalte imidlertid at beslutningen, som hun aldri har angret på, satt langt inne. Liv, som hun heter, er ikke alene.
– Før våre pasienter oppsøker oss her på PK1, har de tenkt på dette i mange år. Kosmetisk kirurgi er fortsatt stigmatiserende, og beslutningen om det å skulle ty til en slik løsning, nesten skambelagt. Økonomi kan også være en faktor. Flere forteller at å skulle bruke såpass mye penger på seg selv føles egoistisk. Usikkerhet rundt resultatet kan også medføre at noen vegrer seg.
Det er vanlig å bruke mange år før man endelig bestemmer seg.
– Dette mener jeg er bra og noe jeg anbefaler alle pasientene våre å gjøre. Start gjerne med et besøk hos fastlegen og innhent så mye informasjon som mulig før du bestiller time hos en plastikkirurg. Bruk lang tid på å finne den riktige kirurgen og klinikken for deg. Besøk gjerne flere klinikker. Alt handler om tillit til kirurgen og dennes faglige kompetanse. Jeg har alltid vært opptatt av at jeg skal ha det gøy på jobben og jeg tror faktisk at jeg har verdens morsomste jobb. Vi «lever av» fornøyde pasienter. Uten dette har jeg ingen jobb, og hvert fall ingen morsom jobb. Det er min oppgave å sørge for at dersom jeg tilbyr min pasient en operasjon, må jeg være sikker på at du blir fornøyd og får dine forventninger oppfylt, uten at jeg utsetter deg for unødvendig risiko, avslutter dr. Ørner på PK1 på Sandsli.
Tekst fra In Magasinet
Bør jeg skifte protesene mine?
Pasienter som kommer for å skifte brystproteser er en stor gruppe pasienter ved PK1, og ønskene eller behovene kan være svært forskjellige. Er du en av de som har vurdert et proteseskift?
Etter graviditet og fødsel
Noen av de som ønsker et proteseskift er pasienter som fikk brystproteser da de var unge, men som i ettertid har fått barn slik at brystene er blitt løsere. De opplever ofte da at protesene ikke fyller ut huden. Hvis brystprotesen opprinnelig ble lagt under brystmuskelen, kan brystet få et heng over protesen. Dette vil si at brystet har sunket med alderen, mens protesen står igjen, slik at det blir en følelse av at protesen står for høyt og/eller eventuelt at brystvorten er for langt nede på brystet.
Vektendring eller kapseldannelse
En annen gruppe er pasienter som har lagt litt på seg og fått større bryster, og ønsker å fjerne protesene og eventuelt ønsker å kombinere dette med et brystløft. Vi har også pasienter som har hatt proteser i mange år og etter hvert har utviklet kapseldannelse. Disse må fjerne protesene for igjen få myke bryster med normal fasong.
Gamle brystproteser
Til sist er det en stor gruppe pasienter som vil skifte brystprotesene fordi de er gamle. De har fått vite at de protesene de har bare skulle vare 10 år, og vil derfor ha nye. Ofte er da brystene myke og formen er fin.
Hva gjør vi?
Ved et proteseskift er det en rekke valg som må tas. Disse gjennomgår vi nøye sammen med pasienten og kommer frem til hva som passer avhengig av ønsker og behov. Proteseskiftet gjøres i narkose og tar vanligvis mellom 1-2 timer. Det enkleste er selvfølgelig å skifte protesen ved å åpne det gamle arret, ta ut den gamle og sette inn en ny, gjerne litt større protese etter at kapselen er spaltet. Dersom det er et hardt bryst og kapselen har kalknedslag i seg, vil vi gjerne fjerne kapselen før vi setter inn den nye protesen. Dersom pasienten har proteser under muskelen og opplever ubehag fra dette, kan vi lage en ny proteselomme over brystmuskelen. Av og til har pasienten lite brystvev og dårlig hudkvalitet, og da går det an å gjøre fettransplantasjon til brystet over den nye protesen slik at kanten skjules bedre og det blir mer dekning over protesen.
Det er også noen pasienter som ønsker mindre bryster. Da må vi forsøke å krympe lommen med ulike teknikker for at protesen skal passe og ikke forskyve seg. Dersom protesene er gamle, opplever vi av og til at det er hull på dem. Pasienten trenger ikke ha noen plager av det, og ofte er det ikke oppdaget under mammografiundersøkelser. Vi bruker da litt lenger tid på å få ut all silikonet, men dette forårsaker vanligvis ingen problemer etter operasjonen. Det er lite ubehag etter et proteseskifte, og såret sys igjen med tråder som forsvinner av seg selv. Pasienten kommer på ukentlige kontroller til alt er grodd, og vanligvis kan man begynne å arbeide etter noen dager.
Behandling av fett under haken
Fettansamling under haken kan plage både menn og kvinner, unge som gamle. Hvis pasienten er overvektig, vil slanking redusere problemet. Av og til kan det være fett her selv om pasienten har slanket seg og er normalvektig. Hva kan man da gjøre med dette?
Fettsuging kan være en god og sikker metode dersom man vil kvitte seg med fett under haken. Noen ganger er det løshet i huden i tillegg til fett, og da vil det være nødvendig med ansiktsløftning alene eller i kombinasjon med fettsuging for å bli kvitt volumet. Hva er så årsaken til fettansamling under haken, lurer du kanskje på?
Fettansamling på haken forårsakes vanligvis av overvekt eller arvelig disposisjon for fettansamling her. Hos eldre mennesker vil huden bli løsere og mindre elastisk, men aldersforandringer er også arvelig disponert, og fremskyndes av soleksponering og tobakk. Ved slike aldersforandringer blir hud og bindevev på hake og hals løsere som gir og slappere hud her og dobbeltkonturer kan komme frem.
Hva kan du gjøre selv?
Det som virkelig hjelper er å gå ned i vekt dersom du er overvektig. Dersom du er ung vil huden trekke seg fint sammen, men hos middelaldrende og eldre pasienter mangler huden den elastisiteten, og vektreduksjon vil da gi løs hud istedenfor. Øvelser som har til hensikt å trene muskler på hals og hake har forøvrig ingen beviselig effekt.
Kirurgi med fettsuging
Fettsuging av haken gjøres gjennom et lite hull under hakespissen hvor de fleste allerede har en hudfure som vil skjule arret helt. Operasjonen gjøres vanligvis i lokalbedøvelse kombinert med sedering, men noen pasienter ønsker full narkose eller være helt våken. En slik behandling fjerner fettansamlingen for godt. En forutsetning for at resultatet skal bli vellykket er at huden har god kvalitet og kan trekke seg sammen etter at volumet er fjernet. Vanligvis vil synlig hevelse og blåmerker være borte etter et par uker.
Kirurgi med ansiktsløftning
Dersom det er løs hud på haken, er det ikke tilstrekkelig med fettsuging og ansiktsløftning er nødvendig for at resultatet skal bli bra. Hvis det er fettansamling på haken, gjøres fettsuging samtidig for å redusere volumet. I tillegg til oppstramming av hake og hals, vil et ansiktsløft definere kjevekanten, og bløtdelene på kinnet heves.
Myter om ansiktsløft
Hva tenker du når du hører ordet «ansiktsløft»? Det mange ser for seg når de leser eller hører om et slikt inngrep er et kunstig utseende, et stivt ansikt, oppblåst eller en strukket munn. Likevel, sannheten er nok en helt annen!
Hva er et ansiktsløft?
Et ansiktsløft er en kirurgisk operasjon der kirurgen strammer hud og bløtdeler av den nedre delen av ansiktet og av halsen. Vanligvis fjernes den løse huden på kjevekammen og en del på halsen.
Ettersom årene går blir huden skadet av ytre påkjenninger som sol, vind, røyk og forurensing. Dette fører blant annet til at huden blir mindre elastisk. Igjen vil dette gi et mer avlangt og/eller tungt ansikt, med folder langs kjevekammen og løs hud på halsen. I tillegg dannes det rynker og pigmentforandringer når huden eldes.
Et ansiktsløft varer ikke evig siden aldringsprosessen fortsetter. Ved behov kan operasjonen gjentas. Det er hudens elastisitet som bestemmer holdbarheten av et ansiktsløft, og dersom det elastiske i huden er dårlig, kan man bedre resultatet med en fettransplantasjon til ansiktet. Fettcellene inneholder stamceller som kan utvikle seg til elastiske fibre og gi mer kollagen i underhuden. Det er stadig mer vanlig å kombinere ansiktsløftning med fettransplantasjon.
Myter om ansiktsløft
Som nemnt i avsnittet ovenfor blir huden løsere ved aldring. Røyking, overdreven soling og vektreduksjon kan få aldringsprosesser til å gå fortere, som da vil sette sitt preg på ansiktet. Ofte tenker pasienter at et ansiktsløft er en omfattende operasjon, og de er redd for hvordan omgivelsene reagerer. Mange har også gjort seg opp en formening om hvordan de vil se ut etter et slikt inngrep. De ser for seg et kunstig utseende, et stivt ansikt, en oppblåst eller en strukket munn. Sannheten er at et godt utført ansiktsløft gir et naturlig resultat. De første to ukene etter et ansiktsløft vil det selvsagt være spor av kirurgien, men etter dette vil du få et naturlig utseende.
Second opinion?
Av og til blir vi kontaktet av pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling, enten på andre privatklinikker eller gjennom det offentlige. Disse pasientene ønsker en vurdering av resultatet etter gjennomgått kirurgi. De er subjektivt ikke fornøyde, og da kan vi gi en «second opinion»!
Disse pasientene ønsker en objektiv vurdering av en annen fagperson i forhold til om resultatet er slik en bør kunne forvente. Dersom ikke, ønsker de å vite om resultatet kan forbedres med en ny operasjon. Har arret grodd «som det skal»? Vil resultatet endre seg over tid? Hva kan jeg gjøre om jeg ikke er fornøyd? Dette er vanlige spørsmål vi kan få.
Her på PK1 blir en «second opinion» utført av både dr. Busch og dr. Ørner. Pasienten oppfordres også til å ta med seg noen til timen. Dette er som oftest en nær venn eller et familiemedlem. Under konsultasjonen går vi aldri inn i hva som er sagt, lovet, avtalt eller gjort, men tar alltid utgangspunkt i resultatet. Dersom vi sammen kommer frem til at resultatet kan forbedres uten at vi påfører pasienten unødvendig risiko, tilbyr vi pasienten en operasjon (reoperasjon).
Som et generelt råd anbefaler vi alltid pasientene å ta kontakt på ny med kirurgen eller behandlingsstedet hvor operasjonen ble utført, i første omgang.
Kan jeg være våken under en operasjon?
Det er vanlig å være bekymret før en operasjon, og enkelte kan grue seg ekstra mye dersom de vet at operasjonen skal gjennomføres i narkose. Hva er fordelene og ulempene med operasjon uten narkose, og når er det nok med kun lokalbedøvelse? Vi gir deg svar i dette innlegget!
Det er enkelte fordeler med å gjøre et inngrep eller en operasjon i lokalbedøvelse, i forhold til i narkose. Dette handler aller mest om at pasienten slipper å faste, han/hun kan kjøre selv til og fra klinikken, og det kan føre til mindre nervøsitet hos pasienten som skal opereres. Samtidig kan man unngå enkelte bivirkninger som kvalme og brekninger, hodepine og «døsighet», som noen pasienter opplever etter narkose.
En ulempe er likevel at pasienten eksempelvis vil kjenne at lokalbedøvelsen settes - derfor er ikke en operasjon uten narkose noe for pasienter med sprøyteskrekk. Samtidig vil narkose gi kirurgen arbeidsro ettersom pasienten er bevisstløs og stille. Man ønsker at pasienten holdes i ro slik at inngrepet kan utføres uten forstyrrelser.
Når er det nok med kun lokalbedøvelse?
Ved mindre kirurgi (for eksempel fettsuging, øyelokksplastikk og arrkorreksjoner) gir vi lokalbedøvelse i kombinasjon med en liten dose avslappende medisin. Pasienten vil da veksle mellom å være litt våken og litt sovende, men hele tiden være i stand til å gi beskjed dersom noe er ubehagelig. Han/hun vil ikke kunne se operasjonen, og det er hele tiden noen som sitter hos pasienten. Noen er på forhånd litt skeptiske til å skulle være delvis våken under en operasjon, dette er helt naturlig. Vår erfaring er likevel at de aller fleste i ettertid syntes dette var et godt alternativ og en positiv opplevelse.
Hva er egentlig et pent bryst?
På dette tilsynelatende enkle spørsmålet finnes det like mange svar som det finnes kvinner. Noen bryst er små og faste, andre store og myke, noen er struttende og andre henger. Likevel er det én ting vi kvinner har til felles, uavhengig av form, størrelse, egen alder eller nasjonalitet; brystene våre er viktige for oss! Både hvordan de ser ut, men også hvordan hvilken betydning de har, både på godt eller vondt. Bryst er viktig for unge jenter som er på vei mot puberteten, unge kvinner som har bryst, kvinner som har født og ammet sine barn eller kvinner som er på vei til eller som er godt inn i overgangsalderen.
Min historie:
«En nydelig forsommerdag en gang tidlig på 90-tallet hadde to tenåringsjenter akkurat satt seg til rette på stranden. Den ene var iført en splitter ny badedrakt hun var meget godt fornøyd med. Datidens høye skjæring gjorde at bena virket både lengre og slankere enn det de allerede var. Da en gjeng jevnaldrende gutter slo seg ned sammen med dem var lykken nær sagt komplett.
– Hvilken klasse går du i da? spurte en av dem jenta i den nye badedrakten.
– Akkurat ferdig med 9´ ende, svarte hun.
Gutten så nøye på henne.
– Ikke tale om. Da hadde du hatt større pupper!
Jentas kinn brant, hun pakket snart sammen og dro hjem. Badedrakten kastet hun. At bena var velformet, spilte ingen rolle lenger. Det var brystene som gjaldt.»
Historien er sann. Den unge jenta var meg.
Så hva er moralen? At purunge piker skal overveie plastisk kirurgi for å få et bedre selvbilde? Eller enda verre? For å tekkes en gutt? Over hodet ikke! Enhver seriøs kirurg ville sendt en 16-åring rett på dør. Ting har jo også en tendens til å ordne seg. Enten man vil eller ei, kan bysten gjennomgå en betydelig forandring – særlig i tenårene, og ikke minst etter graviditet, amming og vektforandring. Fortellingen handler mest av alt om følelser, mine følelser. Det er for lenge siden opplest og vedtatt at våre bryst, lik det eller ei, er knyttet til vårt følelsesliv, vår helse og psyke.
Helse og estetikk.
Så hvorfor er bryst så viktig?
Alt handler om å føle seg fin. «Flotte» bryst er forbundet med femininitet, seksualitet og selvtillit. At de ikke oppfyller kravene til den «standarden» vi selv har satt, kan hos mange være sårt. Hva denne «standarden» betyr er det umulig og gi et entydig svar på. Det finnes like mange meninger og bryst som det finnes kvinner. Hva som oppfattes som et pent, naturlig og sexy bryst, har ikke bare variert gjennom alle tider, men også fra land til land.
Når det gjelder kroppens utseende, kan hver enkelt av oss gjøre mye selv. Vi har alle i utgangspunktet fått den kroppen vi ble født med. Vår oppgave blir da blir da å ta vare på den. Måten vi lever våre liv på har og får stor betydning for hvordan vi ser ut, hvordan vi vil bli seende ut i fremtiden og hvor fornøyd vi er med oss selv.
Det er et privilegium å bli gammel, men du kan selv velge å se gammel ut, har dr. Ørner sagt tidligere flere ganger.
– Når det gjelder resten av kroppen kan man til en viss grad selv ta grep. Man kan trene seg til en fastere og større rompe en flatere mage, man kan slanke eller legge på seg.
Dessverre er det lite man kan gjøre med brystene våre på egenhånd. Man må akseptere de brystene man har eller gjøre noe med dem og det betyr: Ønsker jeg å gjennomgå en brystoperasjon? Muligheten er der, valget er ditt, sier dr. Tom Inge Ørner ved PK1 i Bergen.
Hva snakker vi om?
Dr. Ørner forteller at han nylig har vært på en ukes brystkurs i Milano. I ett av foredragene ble det fortalt at i USA bruker 40 millioner kvinner innlegg i sine BH til tross for dette er det få som velger å få utført en brystoperasjon. Hva som oppfattes som et pent bryst, fortsetter han, er det like mange svar på som det finnes kvinner. Det kan handle om form, plassering, størrelse, symmetri, hudkvalitet, konsistens, hvordan brystene beveger seg under fysisk aktivitet, hvordan brystene harmonerer med resten av kroppen, brystvortenes plassering og størrelse og så videre.
Bryst handler om helse, både vår egen og andres. Vi må heller ikke glemme at bryst er et organ det går an å få kreft i. Ifølge Kreftregisteret er brystkreft hos kvinner den vanligste kreftform, med ca. 4000 nye tilfeller i året (2019).
Våre brystpasienter, forteller plastikkirurg Tom Ørner, er helt alminnelige kvinner i alle aldre med ulike ønsker og behov. Moderne brystkirurgi er langt mer enn bare brystforstørrende inngrep med eget fett eller silikon. Plastikkirurgi består ikke bare av kosmetisk kirurgi, men også av rekonstruktiv kirurgi. Dersom enn kvinne som var ferdig med fødsler og amming kunne få utført en brystforstørring og denne operasjonen ville gi henne det brystet hun ønsket, var ufarlig, hadde kort nedetid med lite smerter og var gratis, vil jeg mene at mange kvinner hadde sterkt vurdert om dette var en operasjon som hun ønsket å gjennomføre.
Man må ikke glemme at det meste av dagens brystkirurgi utføres i regi av det offentlige. Dette er også en type kirurgi som du som pasient kan få utført på en privatklinikk. Noen av disse har også avtale med det offentlige, sier dr. Ørner.
BH – «brystenes beste venn».
Bruk av riktig BH er spesielt viktig for kvinner med store bryst, alle kvinner under graviditet og amming, og hos alle som har fått utført brystkirurgi av en eller annen årsak. Det finnes BH til alle kvinner og alle anledninger. En riktig BH er en BH som gir god støtte, er behagelig å ha på, er funksjonelt tilpasset og som i tillegg du føler deg fin i. Når du står foran speilet i undertøysforretningen skal den riktige BH gi brystene et løft, de skal se litt sexy ut med volum på toppen. Den «riktige» BH for deg, den du føler deg fin i, er for de aller fleste et godt alternativ til en kosmetisk brystoperasjon. Du må selv finne de riktige BH-ene for deg, det er ikke nødvendigvis den dyreste som er den beste.
Hvem opererer sine bryst?
Fremdeles tror mange at kvinner som velger brystkirurgi er av en litt «blond» pasientgruppe. Dette er feil, sier dr. Ørner. Våre pasienter er voksne, selvstendige kvinner som har mange valg og gjør egne prioriteringer. De kommer godt forberedt til konsultasjonen og de vet hva de vil ha. De har ulike behov og utgangspunkt, men nesten alle har realistiske og oppnåelige ønsker og forventninger til hvordan de vil at de «nye» brystene skal se ut. De fleste vil bare bli en litt bedre utgave av seg selv. De ønsker å få tilbake de brystene de en gang hadde, evt. med små justeringer, og dette kan vi hjelpe dem med.
Moderne brystkirurgi utført privat i Norge i dag, med den kompetansen og de hjelpemidlene vi som plastikkirurger har til rådighet, gir stor grad av forutsigbare resultater. Risikoen er liten og «nedetiden» kort, men husk: Bruk lang tid på å finne den riktige kirurg og klinikk for deg. Alt handler om tillit til legen og dennes kompetanse.
Brystkirurgi er en av de aller vanligste kosmetiske plastikkirurgiske operasjoner vi utfører her på PK1, sier dr. Ørner. Tidligere opererte vi imidlertid flere primære (førstegangs) brystforstørringer enn i dag. I dag opererer vi flest kvinner som tidligere i livet har fått utført en eller annen form for brystkirurgi feks. innlagt proteser, fjernet proteser, tidligere brystløft, brystreduksjoner, korrigert asymmetrier eller som har fått rekonstruert sine bryst etter kreftbehandling. Før ønsket pasientene store forandringer, nå ønsker de små, understreker dr. Ørner.
Mommy makeover
En økende pasientgruppe er en kvinne som ser seg ferdig med fødsler og amming og som ikke helt kan slå seg til ro med at graviditeter og amming har en pris. Hun føler seg yngre enn det hun ser i speilet, og dette er hun ikke helt fornøyd med og bruker mye energi og tid på. Hva kan jeg gjøre selv eller er dette noe jeg kan få fikset?
Med «mommy makeover» refererer vi plastikkirurger ofte til små korreksjonsoperasjoner etter gjentatte graviditeter og amminger. Dette gjøres ofte samtidig og operasjonene består i å tilbakestille bryst, mage og hofteregion. Dette kan være brystløft, innleggelse av små proteser med eller uten flytting av eget fett. Fjerning av arr / hud eller fett som vanskelig lar seg slanke bort hos ellers normalvektige kvinner. Dette kan gjøres samlet i en operasjon eller deles opp i flere operasjoner.
Det er viktig at du først blir ferdig med graviditeter / amming og gir deg selv og kroppen din god tid (1 år) til å finne tilbake til slik du var før. Operasjonene som inngår i en «mommy makeover» vil gi små, naturlige forbedringer og du vil ikke se operert ut. Nedetiden er også vanligvis kort.
Til deg som tidligere har fått lagt inn silikonproteser
De fleste produsenter av silikonproteser reklamerer med at silikonprotesene deres har «livsvarig» garanti. Det viser seg i praksis og det er min erfaring, at de fleste kvinner velger av forskjellige grunner å operere sine bryst på nytt etter 10-15 år. Dr. Ørner anbefaler alle som har fått lagt inn silikonproteser for mer enn 10 år siden, å ta kontakt med spesialist i plastikkirurgi til en undersøkelse og samtale om veien videre. Som en del av denne undersøkelsen hører det med en radiologisk undersøkelse av brystene. Dette for å utelukke kreft i brystene, men også for å kartlegge protesestatus. Ultralyd av brystene er en veldig god undersøkelse.
Husk!
For alle som vurderer å få gjennomført en kosmetisk operasjon, er det viktig å huske på at ingen kirurg kan gi garantier i forhold til forventet resultat. Det kan heller aldri gis garantier med tanke på risiko. Vi som plastikkirurger kan kun garantere at vi skal gjøre det beste vi kan for at du skal bli fornøyd. Risiko må alltid stå i forhold til hva du oppnår psykisk eller fysisk. Dette er min jobb som din lege å vurdere, men du må selv bestemme om dette er noe du ønsker å gjennomføre, avslutter dr. Ørner.
Ikke lenger en uoppnåelig drøm.
Det er noe jeg selv gjerne skulle ha fortalt mitt 16-årige jeg. At det hun på et senere tidspunkt i livet ønsket seg mest var å få tilbake den snertne a-cupen hun en gang hadde. Og, heldigvis for den litt mer tilårskomne versjonen av meg selv, er ikke det lenger en uoppnåelig drøm.
Hip dips
Hva er hip dips?
Hip dips er naturlige innrykk eller fordypninger på utsiden av hoftene, rett under hoftebenene og begrepet beskriver et søkk i overgangen mellom utside lår og hofte. Årsaken kan være overskudd av fett i hofteområdet og manglende fylde i selve søkket. Hip dips kan være mer eller mindre synlige avhengig av faktorer som genetikk, muskelmasse, og hvordan fett er fordelt på kroppen.
De har ingenting å gjøre med fettprosent eller vekt, men er helt normale og forekommer hos mange mennesker, uansett kroppstype. Til tross for at det er svært normalt hos jenter og kvinner er det mange som vil bli kvitt det. For dette finnes det både kirurgiske og ikke-kirurgiske metoder.
Fettransplantasjon
En fettransplantasjon kan jevne ut hip dips ved å fylle inn fordypningene, samtidig som fett fjernes fra hoftene og ytre lårene nedenfor. Dette gir en rundere silhuett og gjør fordypningene mindre fremtredende eller eliminerer dem helt. Ofte kombineres denne prosedyren med en rumpeforstørring, (Brazilian Butt Lift), men den kan også utføres som en separat behandling.
Trening
Som de aller fleste vet kan trening føre til at kroppen, til en viss grad, endrer både form og fasong. Dette gjelder selvsagt også lårene og rumpen, avhengig av hvordan man trener. Det å trene er et mindre inngripende tiltak enn en operasjon, men det tar likevel lengre tid å oppnå ønsket resultat.
Hip dips er en naturlig del av kroppen, og å endre/kvitte seg med dette kan være ekstra vanskelig, ettersom formen på hoftene i stor grad er genetisk bestemt. Likevel anbefaler vi alltid våre pasienter at de tenker seg om før de gjennomfører en operasjon, og at de gjerne forsøker å se om trening og endring i kosthold kan ha noen innvirkning på formen.
Er rumpeforstørring et farlig inngrep?
Rumpeforstørring, som ofte er kjent under navnet Brazilian Butt Lift, blir stadig mer populært her til lands. Plastikkirurg1 er en av få klinikker som tilbyr denne operasjonen i Norge, og våre kirurger kan det meste om akkurat dette inngrepet. Vår sjefslege dr. Busch gir deg i dette innlegget svar på det 5 mest stilte spørsmålene om BBL, som omhandler både trening, risiko og mer.
Hva er BBL?
Ordet BBL/Brazilian Butt Lift er et begrep som kommer fra Brasil, og som enkelt oversatt betyr «rumpeløft». Når man snakker om BBL betyr det rumpeforstørring med fett, og i USA brukes blant annet navnet «gluteal fat grafting» om den samme prosedyren. Grunnen til at ordet løft er mer vanlig handler om at fyllingen av fett i rumpen fører til at huden på rumpen hever seg og strammes opp - dette uten at det blir fjernet noe hudoverskudd.
Hvem egner seg for BBL?
Om du ønsker å gjennomføre BBL er det en viktig forutsetning at det er nok fett tilgjengelig andre steder på kroppen, og at dette fettet kan høstes uten at det blir bulker eller hudoverskudd på donorstedet (altså stedet fettet høstes fra). Videre må det selvfølgelig være et behov eller ønske om mer volum i baken eller på siden (Hip Dip).
Er BBL farlig eller risikofylt?
Det er risiko ved enhver kirurgisk prosedyre. Da BBL ble introdusert i Sør-Amerika og etter hvert i USA, oppstod det flere tilfeller av alvorlige komplikasjoner, også med dødelig utgang. Man så den gang at dødligheten ved denne prosedyren var høyere enn ved andre kosmetiske prosedyrer.
Den amerikanske foreningen satte derfor i 2015 ned en arbeidsgruppe som så på årsaker og forsiktighetsregler for å hindre slike komplikasjoner. Den viktigste konklusjonen av dette arbeidet var at fettet måtte settes overfladisk, altså i underhudsfettet og ikke inn i muskulaturen. Videre ble det laget grenser for hvor mye fett som kunne settes og råd om hvilket utstyr som var best egnet og hvordan det skulle brukes. Det ble også anbefalt å heller gjenta prosedyren ved ønske om store volum.
De overnevnte anbefalingene blir den dag i dag fulgt av kirurger over hele verden. I en oppfølgingsstudie, gjennomført to år etter at arbeidet fra arbeidsgruppen ble lagt frem, hadde forekomsten av fettembolier og dødsfall etter slike inngrep gått betydelig ned, og er nå lavere enn ved eksempelvis bukplastikk. Bukplastikk er nå igjen er den mest risikofylte kosmetiske prosedyren.
Hva bør en passe på i tiden etter inngrepet?
Etter en fettransplantasjon, uansett hvor det er på kroppen, må fettet ernæres av omkringliggende vev før det gradvis får egen ernæring ved at blodkar vokser inn i det tilførte fettet. Det betyr at fettet er skjørt den første tiden, og at endringer i trykk kan gjøre at fettet ikke overlever. Hvis store deler går til grunne, vil det også bli problemer med cystedannelser og forkalkninger eller infeksjon i det døde vevet. Derfor skal pasienten ikke sitte eller ligge på området hvor det er satt fett de første 14 dagene etter inngrepet. De skal også bruke egnet kompresjonsplagg i 2-3 uker etter operasjonen.
Når kan man trene igjen etter BBL?
Pasienten som har gjennomført dette inngrepet skal ikke trene i det hele tatt de første 14 dagene, og deretter gradvis begynne, men ikke full intensitet før det er gått 6 uker siden operasjonen.