Narkose – trygt og sikkert
Narkose brukes for å midlertidig gjøre en pasient bevisstløs og smertefri under kirurgiske inngrep ved hjelp av anestesimidler som påvirker hjernen og nervesystemet.
Slik fungerer det
Ved Plastikkirurg1 gir vi oftest full narkose i kombinasjon med lokalbedøvelse. Lokalbedøvelsen settes da etter at du har sovnet og har effekt flere timer etter operasjonen.
Hos ellers friske mennesker er det i dag svært liten risiko forbundet med narkose. Det er likevel viktig at vi på forhånd har tilstrekkelige opplysninger om din helsetilstand, tidligere operasjoner/narkoser, medisinbruk, allergier etc.
Intravenøse medisiner
Ved narkose bruker vi kun intravenøse medisiner. Du får derfor en kanyle på håndbaken eller i albuen og deretter setter vi på deg overvåkingsutstyr mens vi starter medisineringen. Like før du sovner får du puste rent oksygen på en maske og du sovner da rolig etter noen minutter. Når du får full narkose, puster du ikke selv under operasjonen; derfor får du en liten maske, koblet til en pustemaskin, ned i svelget etter at du har sovnet. Dette vil du ikke merke, og masken fjernes idet du våkner. Noen kan være litt såre i halsen etterpå – dette er forbigående og helt ufarlig.
Under hele operasjonen er det til enhver tid en anestesisykepleier og/eller en anestesilege som observerer deg nøye. Vi følger med på blodtrykk, puls, oksygeninnholdet i blodet etc. og doserer medisinene slik at du sover dypt gjennom hele operasjonen. Vi bruker ikke muskellammende medisiner, og du vil ikke våkne under operasjonen. Når operasjonen er ferdig, stoppes medisintilførselen, og du våkner og puster selv etter noen minutter.
Ved mindre kirurgi
Ved mindre kirurgi (for eksempel fettsuging, øyelokksplastikk og arrkorreksjoner) gir vi lokalbedøvelse i kombinasjon med en liten dose avslappende medisin. Du vil da veksle mellom å være litt våken og litt sovende, men hele tiden være i stand til å gi beskjed dersom noe er ubehagelig. Du vil ikke kunne se operasjonen, og det er hele tiden noen som sitter hos deg.
Noen er på forhånd litt skeptiske til å skulle være delvis våken under en operasjon, dette er helt naturlig. Vår erfaring er likevel at de aller fleste i ettertid syntes dette var et godt alternativ og en positiv opplevelse.
Etter operasjon
Etter operasjonen blir du overført til oppvåkningsavdelingen hvor en sykepleier er sammen med deg. Her får du mat og drikke samt nødvendig informasjon om det videre forløpet. Du får også snakke med kirurgen før du drar hjem. Du kan vanligvis reise hjem etter ca. 30 minutter ved mindre inngrep og etter 1-2 timer ved større inngrep.
Nedenfor har vi laget en oversikt over vanlige spørsmål i forhold til narkose. Hvis du har noen spørsmål utover dette er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss.
Vanlige spørsmål i forhold til narkose
Det er ikke alle som er kjent med narkose, og mange kan derfor se på dette som både skummelt og utrygt. Dette har vi på PK1 full forståelse for, og vi ønsker derfor at våre pasienter skal få svar på alle spørsmål i forkant av et eventuelt inngrep.
Du skal alltid faste minst 6 timer før en operasjon, dette gjelder også dersom du ikke skal ha full narkose. Grunnen til dette er at svelgrefleksen din vil bli redusert når du får narkosemidler, og dersom du ikke er fastende kan du få mageinnhold i luftveiene. Klare væsker som vann, saft, te/kaffe (uten melk) kan du drikke i moderate mengder inntil 2 timer før oppmøtetiden. Fastereglene gjelder også snus, røyk, drops, tyggegummi o.l. siden dette får magesekken til å produsere magesyre. Du kan også pusse tenner.
Dersom du av ulike grunner ikke har fulgt fastereglene eller i tvil om dette, er det viktig at du gir oss beskjed slik at vi kan gjennomføre inngrepet på en trygg måte. Det er også viktig å gi beskjed på forhånd dersom du er plaget av sure oppstøt.
Hos friske personer er dagens narkose forbundet med svært liten risiko. Det er likevel viktig at vi på forhånd har tilstrekkelige opplysninger om din helsetilstand. Disse opplysningene innhenter vi via et helseskjema som du fyller ut i god tid før ditt inngrep. Skjemaet vurderes av både kirurg og anestesilege, og ved behov tar vi kontakt med deg for å innhente ytterligere informasjon.
Nei. Når du er i narkose er det til enhver tid en anestesilege og/eller en anestesisykepleier som passer på deg. Ved hjelp av ulike målinger og observasjoner sikrer vi at du sover dypt under hele inngrepet. Vi bruker ikke muskelavslappende medisiner, og vil derfor kunne registrere små endringer i narkosedybden, og da justere dosen fortløpende. Du vil derfor ikke våkne under operasjonen.
Hvis du våkner før bandasjeringen er helt ferdig, kan du i noen tilfeller ha en erindring av å ha våknet under selve operasjonen
Når operasjonen er ferdig, stoppes tilførselen av medisiner; generelt våkner de fleste fra narkose innen 5 til 30 minutter. Med en gang du våkner kan du være litt omtåket, døsig, forvirret eller desorientert. Full restitusjon av kognitive funksjoner kan ta lengre tid, ofte flere timer, og i noen tilfeller opptil et døgn.
Merk at tiden det tar å våkne fra narkose varierer avhengig av flere faktorer, inkludert type anestesi, varighet av inngrepet, pasientens helsetilstand og individuelle reaksjoner på medikamentene.
Du får vanligvis beskjed om å ta Paracet før operasjonen din. Under selve inngrepet får alle våre pasienter lokalbedøvelse som også virker en stund etter oppvåkning. Avhengig av type operasjon, samt vår erfaring med og kunnskap om forventede smerter, kan vi gi deg smertestillende intravenøst. Ved behov får du selvsagt mer smertestillende. Når du er helt våken, kan du gå over til tabletter.
Vanlige bivirkninger av narkose inkluderer kvalme, oppkast, tretthet, svimmelhet, frysninger, tørr munn og sår hals. Noen kan også oppleve forvirring, hukommelsesproblemer eller muskelsmerter etter oppvåkning. I sjeldne tilfeller kan alvorlige reaksjoner som allergiske reaksjoner, pustevansker eller hjerteproblemer forekomme.
Narkose innebærer viss risiko, selv om alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Mulige risikoer inkluderer allergiske reaksjoner, pustevansker, blodtrykksfall, uregelmessig hjerterytme og i svært sjeldne tilfeller alvorlige hjerte- eller lungesvikt. Eldre pasienter eller de med underliggende helseproblemer kan ha økt risiko for bivirkninger som forvirring eller midlertidige kognitive endringer. Moderne anestesiteknikker og grundig overvåkning reduserer imidlertid risikoen betydelig.
Sprøyteskrekk er ikke uvanlig, og det kan være mange grunner til at man har det. Dette har vi på PK1 full forståelse for. Vi har dessverre ingen mulighet til å gi narkose uten å måtte stikke deg, men våre sykepleiere og anestesileger har lang erfaring med dette. Vi vil gjøre alt vi kan for å hjelpe deg gjennom det. Dersom ønskelig kan du kjøpe lokalbedøvende krem (Emla) på apoteket, og anvende det før ankomst på operasjonsdagen.
Hvis du har behov for mer informasjon i forhold til narkosen, er du velkommen til å ta kontakt med oss her på klinikken.